Offshore installasjoner på norsk sokkel designes for lang levetid, og en rekke aldrende plattformer gjennomgår program for levetidsforlengelse. Elektronikk-baserte komponenter har kortere levetid enn plattformen. Dette skyldes blant annet at teknologien blir utdatert, at leverandøren ikke lenger tilbyr support, eller manglende software-oppdateringer som ledd i beskyttelse mot dataangrep. Slike komponenter regnes til slutt som utdaterte (obsolet). Dette kan også være komponenter som er kritiske for å forhindre storulykker og opprettholde produksjon, for eksempel komponenter del av brann- og gassdeteksjon eller nødavstengningssystem.
Britisk sektor har i gjennomsnitt eldre plattformer enn på norsk sokkel. Myndigheter på britisk sokkel har gjennomført omfattende studier angående aldrende anlegg og levetidsforlengelse. Som en del av dette har HSE UK publisert et rammeverk, Key Program 4 (KP4 – Ageing and life extension programme) i 2013. Dette programmet omfatter også effekten av aldring og levetidsforlengelse i forbindelse med barrierestrategi og risiko for storulykker. Aktivitetsforskriften § 45 sier at «Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine krevde funksjoner i alle faser av levetiden.” Med andre ord er det operatørens ansvar å kartlegge og håndtere obsolet utstyr.
Risikobasert obsolethåndtering dreier seg blant annet om å kartlegge status på komponenter etter kritikalitet, kategorisere etter obsolet-tilstand og vurdere nødvendighet av proaktive tiltak. En grov kategorisering for obsolet-tilstand:
- Komponent finnes på markedet og leverandør tilbyr full support;
- Komponenten har begrenset eller ingen support fra leverandør, men finnes på lager eller kan kannibaliseres;
- Komponent er obsolet.
Basert på kartleggingen utføres en risikovurdering av komponentene, som tar utgangspunkt i komponentens rolle for å forhindre storulykker, eller sørge for høy oppetid. Som et eksempel vil en utdatert komponent kritisk for gassdeteksjon få en høy kritikalitet. Denne informasjonen kan deretter benyttes til planlegging av tiltak, som for eksempel bytte til en ny type komponent eller gjennomføre et modifikasjonsprosjekt. Risikobasert obsolethåndtering er også sentralt for velfungerende integrert logistikkstøtte (ILS) og vedlikeholdsstyring.
ORS har utviklet strategier og retningslinjer for obsolethåndtering, samt gjennomført en rekke studier innen obsolethåndtering siden KP4 ble innført i 2013. Våre oppdrag har vært relatert til britisk sektor, men vi ser nå en økende interesse for obsolethåndtering også på norsk sokkel.
ORS benytter en risiko-basert metodikk på linje med IEC 62402 (Obsolescence Management) og annen etablert praksis, som for eksempel «Guidance on Ageing and Life Extension Aspects of Electrical» utgitt av Oil and Gas UK. Vi bruker et web-basert verktøy som en har en livssyklusbasert tilnærming for en smidig og effektiv obsolethåndtering. Verktøyet har også en database fra ulike leverandører som kontinuerlig oppdateres.
